Jeg har alltid vært glad i klemmer
Jeg er et menneske som klemmer ofte, mye og lenge: Både familie og venner, bekjente og ukjente. Rettelse: Jeg klemte mye før. Nå om dagen nikker og smiler jeg, men det føles tomt og helt feil. Noe mangler når vi ikke kan ta på hverandre, synes jeg. Mange forskere er enige i det.
Et studie ved Manchester Metropolitan University viste at 75% av de spurte, lengtet etter å bli klemt mer enn de faktisk ble. Denne undersøkelsen er fra 2007, da det ennå var lov. I 2020 har nok %-andelen bare økt, for i usikre tider trenger vi trøst og nærhet mer enn noen gang.
Så hva gjør det med oss? Å ikke kunne klemme på venner, kollegaer, pårørende og gamle familiemedlemmer er tøft når vi er sosiale dyr, og om du kjenner deg litt nedfor, kan det utvilsomt ha litt med mangel på klemmer å gjøre.
Vi mennesker trenger berøring og regelmessig fysisk kontakt. Noen mer enn andre, men alle må ha litt av det for å være i balanse. Klemmene gir oss ro og velvære, vi føler oss tilknyttet hverandre, berøringen senker blodtrykket og stryker immunforsvaret, de gir trøst, støtte og lindring.
Men den 12 mars, tok klemmene slutt…
Og jeg innså samtidig at jeg måtte gjøre en endring i min “Bucket List”.
Den ene drømmen min måtte strykes ut.
Jeg så for sent at jeg skulle ha levd den ut tidligere.
I boken min står det:
“ “Dele ut klemmer på Karl Johan sammen med en eller to venner. Lage store skilt med FREE HUGS, stille opp med et stort smil og åpne armer i 2 timer.”
”
Dette var min DRØM
Jeg ble ordentlig lei meg da jeg innså dette.
At ting en dag kan være for sent.
Og selv om jeg jo vet dette intellektuelt, og ofte snakker med klienter om at de må gjøre det de vil; mens de ennå kan det - så hadde jeg glemt å bruke dette selv. Jeg trodde jeg hadde god tid.
I tillegg til dette så gjorde jeg den berømte feilen; jeg drømte om dette, skrev ned det i boken min, og la den vekk. Under en haug med andre papirer. Jeg var ikke bevisst ofte nok og lenge nok; til å gå fra tanke til handling. Den tredje feilen var at det var for mye annet på listen min; det var flere ting skrek etter oppmerksomhet og jeg ble mer overveldet enn inspirert.
Dette minner meg om en analogi Micheal Niell brukte for å beskrive selve prosessen med å gjennomføre det vi drømmer om. Han sammenliknet dette med når mennesker møtes, liker hverandre og begynner å flørte - så drar de på en date og om den går bra møtes de igjen, og igjen. Etter en stund er de involvert i hverandres hverdag og liv og om dette fortsatt går bra, vil de til slutt forplikte seg og sannsynligvis velge et liv sammen. (Ref: flirting, dating, engagement, commitment)
Denne prosessen er lik også når vi tar bort kjærlighets-faktoren:
vi leker og flørter med en tanke eller en drøm (sjekker ut boliger på Finn.no)
vi tester forsiktig ut dette, for å se om vi ønsker å gå videre (går på visninger)
vi blir mer seriøse og jobber med dette regelmessig og tåler litt motgang (takst, lån, budsjett)
vi bestemmer oss for å takle hva enn som kommer, for dette vil vi, uansett (kjøp & underskrift)
Sjekk ut dette selv: er det noe du skulle ha gjort, eller drømmer om å gjøre? Om du har et ønske om endring, ønsker å oppnå noe eller skape noe, hvilken fase har du kommet til? Hvor bevisst er du hva som skjer? Hvor mye lettere er det ikke, når du har en struktur å jobbe rundt?
Selv kom jeg knapt forbi fase 1 når det på “free hugs” Kanskje snuste jeg litt på fase 2, når jeg klemte noen jeg ikke kjente godt. Men jeg spurte aldri noen venner om å være med på dette. Jeg satte ingen dato for gjennomføring, og jeg skrev aldri et skilt. Jeg stilte aldri opp, og gjorde ikke tanker om til handling. Drømmen ble aldri seriøs. Den forble en drøm litt for lenge, og nå er det for sent å få til.
For selv etter at Covid-19 er borte, tror jeg folk kommer til å være mer skeptiske til nærkontakt med fremmede. Heldigvis har jeg noen venner jeg som jeg vet vil ta sjansen på klemmer etterhvert, så de utvalgte må fremdeles tåle noen varme, lange klemmer. Om en stund.
Inntil da får jeg trøste meg med noen gamle gode videoer med spontane klemmer, og ta med meg læringen videre, og jobbe mer aktivt med resten av min Bucket List.
Jeg har lært at i dag er en god dag å begynne på andre, mer gjennomførbare drømmer!
Digital & smittefri
KLEM FRA MEG TIL DEG