Sakte ut av mørket
med hjelp av sine egne gode ord
Hun kom motvillig inn på kontoret og skjulte ansiktet under en hette og unngikk øyekontakt så mye som mulig. Hendene holdt godt fast i hverandre og hun plukket konstant på neglene og virket svært utilpass. Jenta var en av dem som var blitt sendt til meg, fordi foreldrene mente hun måtte skjerpe seg. «Hun trenger å få orden på tanker og følelser og gjøre noe med livet sitt», sa de.
Men, var det løsningen; å skulle skjerpe seg? Skulle snakke om alt hun hadde gjort galt, alt hun ikke klarte og hvor skuffet foreldrene var? Eller heller finne en indre styrke hun kanskje ikke visste hun hadde?
Jeg valgte det siste, for denne jenta hadde allerede snakket nok om problemene sine, og det er ingen grunn til å fortsette å gjøre det du vet ikke har fungert før.
Så, vi gikk ut av kontoret, opp den bratte trappen, ut i lyset og opp til bakeren på hjørnet. Der kjøpte en kaffe og en chai og delte en skolebolle og fikk med en gammel tørr loff til fuglene i parken. Jeg begynte tulle litt med henne, og gjennom smil og lek fikk jeg nok tillit til at hun tilslutt fortale meg om sin indre destruktive dialog.
En indre kritiker som daglig poengterte at hun ikke var bra nok, at hun ikke dugde til det hun drømte om, at ingen egentlig var glad i henne, og hun konkluderte med at verden nok ville vært bedre uten henne. Hun var 18 år og suicidal, og vanlig samtaleterapi ville ikke fungere fordi som hun selv sa: «Jeg stoler bare på meg selv og mine tanker»
Det som derimot fungerte var dette:
Hver gang hun smilte ute i parken, når hun lo av fuglene, når jeg så hun slappet av, når hun tvilte på tvilen - berørte jeg henne varsomt og ba henne trekke pusten godt inn. Jeg begynte å koble gode følelser opp til å bli berørt, dette gjorde at vi kunne fortsette med den indirekte hypnosen nede på kontoret:
Hun satte seg usikkert ned i stolen, jeg strøk henne over armen og ba henne puste godt ut, så kom smilet av seg selv, og vi var i gang med å finne nye og gode ting hun hadde ønsket at den indre stemmen hadde sagt…
Og siden det er et langt stykke fra å være suicidal til å være fornøyd, tok vi museskritt sammen. Hun lærte en helt enkel pusteteknikk og ble bevisst hvordan kroppen ble mindre stresset når hun ga den oksygen og senket skuldrene og slappet av i kjeven. Hun kom selv frem til en setning som hun ville bruke i sin daglige selvhypnose som en inngang til 15 minutters avspenning. Følgende setning ble sagt flere ganger om dagen, mens hun pustet
«Hver dag kan jeg velge å finne noe jeg liker å gjøre, noe som er vakkert å se på og jeg kan gi meg selv tid til å bli den jeg egentlig er. Når jeg møter motstand i meg selv, svarer jeg med å spørre; hva trenger jeg for å overvinne dette? Så gir jeg slipp, og puster»
Hun leste også dette inn på mobilen sin, hang det opp på speilet og hun la også lapper med gode spørsmål rundt om i huset. For når du får et spørsmål, vil du umiddelbart begynne å tenke på svaret, og gode spørsmål gir gode svar.
På noen av lappene sto det: « Hva kan jeg gjøre nå, som jeg tidligere hadde utsatt?» «Hvem hadde hjertet mitt hatt glede av å snakke med nå?» «Hvordan kan jeg gjøre dagen god for mamma i dag?» «Hvilke 2 ting liker du ved deg selv, som du ikke har lagt mer til før?»
gode spørsmål gir alltid
gode svar
Og om du kan litt som hypnotisk språkføring, vil du se at det ligger noen føringer her. Og når det gjelder selvhypnose, er det akkurat det som gjelder:
Du skal styre deg selv i den retningen du vet er riktig, og du skal selv sitte med kontrollen og bestemme når og hvordan og i hvilket tempo. For noen mennesker er dette den optimale pep talken, og det passer særlig godt mennesker som er selvstendige og har liten tid til å komme i terapi.
Og mye kan du selv fikse!
Denne jenta var så langt nede at hennes daglige selvhypnose og de mange små håndskrevne lappene med gode spørsmål, var hennes eneste livbøye i en periode. Hun gjorde det derfor ofte, og ble hun også fort bedre. Henne ubevisste sinn begynte å jobbe for henne, ikke mot henne.
De små frøene av gode spørsmål, begynte å spire og sakte og sikkert begynte hun å se opp, møte blikket til menneskene rundt seg, forsiktig delta i verden og ta den plassen hun fortjente. Hun øynet håp og gjorde mer av det som fungerte, og er i dag en glad og tilfreds ung kvinne med livet foran seg.
Hadde hun klart dette uten selvhypnose? Jeg tviler på det det, for hun hadde vært gjennom mange terapeuter og behandlingsformer de siste 8 årene. Men, hun dypt inni seg visste hun hva hun trengte, og når hun stilte gode spørsmål til sitt ubevisste sinn; kom svarene helt av seg selv.
Historien over illustrerer hvor virksom selvhypnose kan være, men du må være dedikert. Du må å gjøre noe for å endre vanene. Fordelen er bare at hvis du gjør det litt til å begynne med; sår de riktige frøene, vil du ha lyst til å gjøre mer og mer av det som er godt for deg. Og det vil bli lett å endre det som før var vanskelig.
Og da har du KONTROLL.
Hvis du vil du lære mer om selvhypnose, bli med Sigurd og meg på lørdag 14 april, da holder vi et dagkurs i Oslo. Der kan du lære hvordan du selv kan finne gode ord og setninger som vil virke for deg i ditt liv, og gjøre en positiv endring! Sjekk denne linken om du er interessert!
Til slutt ønsker jeg deg en deilig uke, og begynn å legge merke ting du kanskje ikke har tenk på før; som f.eks. alle lydene under snøen om dagen?
«Den lyden er bare livet som venter på å komme ut» sa en liten jente jeg møtte forleden.
Jammen tror jeg hun har rett!
Varm hilsen,
Rita
