Den indre kampen

Jeg elsker metaforer, og hver gang jeg lytter til noen fortelle om livet sitt, dukker det bilder opp i hodet mitt. En uendelig strøm av unike illustrasjoner, og ofte er de både ubehagelige og treffende. For sannheten er av og til tøff å innse, men det er når vi klarer å se hva som egentlig skjer, at vi også kan gjøre noe med det.

Noen metaforer kan nesten alle relatere seg til, som denne Cherokee historien jeg har lyst til fortelle om i dag. Om den indre kamp vi alle kjemper. Det kan være tanker om rett/galt, skal/skal ikke, burde/har lyst til, gi etter/sloss - og alle disse tankene trekker oss i to retninger.

Ofte blir vi sittende slitne og skuffet tilbake. Vi tenkte, mye og lenge. Ingenting skjedde og den indre kamper fortsetter - inntil du ser hva som egentlig skjer.

Så trekk pusten og åpne sinnet ditt for hva som skjer inni deg….

Det var en gang

en gammel indianer

- som satt ved bålet med sitt barnebarn.  Tilsynelatende harmonisk og fint under stjernehimmelen.

Men mannen satt helt stille, sa ingenting og hadde en bekymret rynke i pannen, mens han så på flammene.. 

Stille sa han:  - Det er en kamp inni meg..

Barnbarnets øyne ble store,  og gutten spurte; 

- Hva skjer bestefar - hva snakker du om??

Den gamle smilte forsiktig, så gutten i øyene og sa:

 - Det er en kamp mellom den sorte og den hvite ulv inni meg nå...

- Men bestefar - hvem vinner da?

- Den ulven jeg gir mat, vinner alltid…

- - - -

Har du kjent denne kampen selv?

Jeg påstår at vi alle har en hvit og en sort ulv inni oss. Livet ditt er avhengig av hvilken som er sterkest, og løsningen begynner som alltid med å bli oppmerksom på hva som skjer. Her kommer derfor en utvidet oppgave for at du skal bli mer bevisst hvilken ulv som er størst i deg, og hvorfor.

Den sorte ulven

kan bestå av mye; gamle minner, begrensende holdninger, vonde følelser og negativitet..

Den sorte ulven er full av vonde, tunge, uavklarte følelser. Nøyaktig hvilke følelser er unikt for hver og en av oss, men det kan f.eks. være uro, sinne, bekymring, sjalusi, tomhet, tristhet, redsel, panikk, angst, sorg, hjelpeløshet, passivitet og mye annet. Fellesnevneren er at dette er følelser som ikke gjør deg godt. Hva er din sorte ulv fylt av? Skriv ned på et ark og bruk litt tid til dette.


Den hvite ulven er full av det motsatte: gode, oppløftende følelser som optimisme, letthet, kjærlighet, raushet, glede, ro, harmoni, toleranse, energi, gjennomføringskraft, håp og mye annet som du vet er godt for deg. Når den hvite ulven er stor, er livet godt og lett. Skriv ned hvordan din hvite ulv er.

Det er gjerne den atferden du har når du er på ditt aller beste, og om det er vanskelig å finne svar her (fordi du har det litt tungt akkurat nå) - kan du begynne med å skrive ned det motsatte av den sorte. Og la denne listen blir lang og inspirerende for det er den du skal ha fokus på senere.

Når du har en oversikt over hva ulvene består av - er du bare halvveis. Nå starter det viktigste! For når du ser på hva den hvite ulven består av (f.eks.optimisme) - kommer det viktigste spørsmålet: Hvordan kan du styrke denne kvaliteten?

Få en god oversikt over hva som er mat til den hvite ulven din, og del opp dette i 3 kategorier;

tanker - handlinger - følelser

og finn ut av hva du kan gjøre for å styrke de to forskjellige ulvene.

Se konkrete eksempler under, men lag dine egne og gjør det så spesifikt du kan, og jo flere desto bedre. Da kan du lettere identifisere hva du gjør, og unngå å mate feil ulv! Mennesker er vanedyr, så vær obs på hva du har gjort - og identifiser hvilken ulv som fikk mat.

MAT TIL DIN HVITE ULV

vær så konkret som mulig

HVILKE TANKER ER GIR NÆRING TIL DEN HVITE ULVEN?

Dette har jeg klart før → fører til optimisme,  

Det kunne vært verre → håp                           

Jeg har god tid → mindre stress

hva annet kan du si til deg selv?

HVILKE HANDLINGER GIR NÆRING TIL DEN HVITE ULVEN?

Kan være gode vaner / rutiner - tilstandskontroll - skrifte fysiologi - 

stoppe tanker  - spørre om hjelp - delegere arbeid - sette grenser  

Hva annet vet du har fungert bra før?

HVILKE FØLELSER GIR NÆRING TILDEN HVITE ULVEN?

Kjenne på tillit til livet - lete etter håp - ro - dyp avspenning, kjærlighet, takknemlighet osv.

Hvilke andre følelser vet du gir deg det du trenger?

- - -

Og nå gjør du den samme oppgaven for den sorte ulven, og vær helt ærlig. De aller fleste forer denne mye og ofte, uten at de egentlig er klar her det. Det har blitt en vane, inntil du ser hva du driver med.

HVILKE TANKER ER GIR NÆRING TIL DEN SORTE ULVEN?

Det går aldri —> ingen vits i å prøve —> hjelpesløs

Ingen liker meg —> en følelse av å ikke være bra nok

Det er bare sånn jeg er —> en passiv offerrolle

Hvilke andre begrensende / negative / utmattende / overveldende / håpløse tanker har du om deg selv og livet ditt? Skriv ned alt du kommer på, være konkret og snakk gjerne med noen som kjenner deg godt - de vet ofte noe om deg du ikke selv er klar over.

HVILKE HANDLINGER GIR NÆRING TIL DEN SORTE ULVEN?

Passivitet, isolasjon, undertrykker egne følelser, lyver, tar på deg en maske, krangler/kverulerer, snur døgnet, drikker for mye, jobber for mye, spiser om natten, setter deg for store mål du ikke når, lar deg selv bli utnyttet, gir opp for fort etc.

Hva gjør du for mye / for lite av som nærer den sorte ulven? Hvor har du ikke balanse i livet? Se på livet ditt - og vær ærlig med meg selv. Hva gjør du, som du vet ikke er bra for deg?

HVILKE FØLELSER GIR NÆRING TIL DEN SORTE ULVEN?

Maktesløshet, føle seg liten og redd, overveldet, usikker, forvirret, misforstått, sjalu etc.

Og så lenge du er i en endringsprosess, forsøk å unngå steder/ opplevelser som du vet vil trigge disse. Den hvite ulven må vokse seg stor og sterk før den kan ta opp kampen med gamle følelser, så når du har en oversikt over dette - skriv ned det motsatte under den hvite ulven og smal fokuser på å nære den. F.eks: om du føler seg liten og redd —> det motsatte er; å ønske å føle deg sterk og trygg —> så finn områder der du kan få det til og gjør mye av dette. Ett og ett steg av gangen.

Når du gjør oppgaven over får du en fin oversikt over HVA du kan kontrollere i ditt eget liv, og du kan ta ansvar for å mate den hvite ulven, hver dag!

Anerkjenn den sorte, og mat den hvite.

Sett opp en matplan, heng den opp og la livet ditt handle om å stryke den hvite. Til slutt blir også det en vane. Den beste vanen du kan få!

Bruk et par timer i fred og ro, og gjør hele oppgaven. Snakk gjerne med en venn om hva du har lært om deg selv og lev livet med en stor sterk hvit ulv ved din side!

Når du vet hva slags mat ulvene liker - har du kontroll. Lykke til med matingen!

Se meg, før jeg forsvinner

Hver uke møter jeg mange mennesker som har det vondt. Jeg møter dem når de står i vanskelig valg, når energien og håpet er borte, når de er redde og forvirret, når de ikke orker å leve lenger eller når de kjemper en desperat kamp for å leve.

Jeg hører sjelden noe fra dem når ting går bra, og derfor har det blitt ekstremt viktig for meg å klare å legge fra meg jobben, når jeg går hjem. Jeg kan ikke tenke på all lidelsen på fritiden.

Og det klarer jeg, nesten alltid.

Men, det er noen som berører hjerte mitt litt mer enn andre.

Enkelte kryper inn i hjertet mitt og vekker meg når jeg sover. Så da står jeg opp, og skriver om dem. Under følger en fiktiv historie - en sammenblanding av tre unge personer jeg ikke klarte å legge fra meg. Tre jenter som har kommet til meg, etter arbeidstid..

Helt uprofesjonelt og helt riktig…

For av og til skal terapeuten bare være et menneske.

En altfor voksen liten jente

I forrige uke møtte jeg henne igjen. Ikke mye hadde endret seg. Livet hennes var fremdeles tungt, trist og ensomt. Hun kunne ikke fortelle noen om hva hun egentlig tenkte på, og alle løgnene hun hadde bygget livet sitt rundt, måtte ikke avsløres. Det ville være for dramatisk for alle rundt henne.

Den skjøre grunnmuren av løgner og smertefulle opplevelser var alt hun hadde å bygge videre på, trodde hun. Hun var bitt et offer for egne feil, livets urettferdighet og andres ignoranse. Hun falt mellom alle stoler i et system som skulle passe på henne og hun så ingen vei ut lenger.

Hun satt alltid ytterst på stolen. Tok aldri av seg jekken og så mer på hendene sine enn på meg. Neglene var oppspist og neglebåndet opprevet. De tynne fingrene var blåhvite og ansiket var tungt sminket. Hun så eldre ut enn det hun var for kundene hennes var skeptiske til mindreåringe.

Hun var 14 år og 6 måneder, og en erfaren hore som skrøt av hvordan hun kunne lure “de gamle grisene” som hun kalte dem.

Fortiden hennes var en endeløs rekke av svik, slag, overgrep og isolasjon. Hun hadde løst dette ved å ikke stole på verden, spesielt ikke menn for alle hadde en skjult agenda. Alle ville ha noe av henne; kroppen hennes, tiden hennes, pengene hennes, smilet hennes og løgnene hennes.

Ingen ville gi henne noe uten å forvente noe annet tilbake, og det mente hun å ha bevis for.

Det var tryggest å bare stole på seg selv

Bak all sminken var hun vakker.

Den spinkle kroppen ristet og jeg så at hun ikke klarte å henge med på hva jeg sa. Jeg hadde prøvd ting som hadde fungert med henne før: ren logikk, humor, rollespill, se ting fra flere perspektiver, tenke på nye måter, roe ned sinnet, normalisering, aksept, hypnose, mange konkrete forslag og gode spørsmål, metaperspektiv, og tiltaksmøter med saksbehandler i barnevernet. Jeg hadde prøvd det meste og ofte kommet gjennom muren hennes, men i dag var det helt lukket.

Jeg ville så gjerne få henne til å skjønne:

- at hun ikke behøvde å være et offer - at hun kunne velge hvordan hun tenkte om de tankene - at hun måtte kjempe for seg selv og klare å si nei til mennesker som ikke var bra for henne - at hun var verdifull og at det hun opplevde nå, ville en dag være bak henne - at hun bare kunne si ja til seg selv. ved å si nei til de andre som ville utnytte henne - at andres ondskap ikke behøve å bli hennes sannhet

Ingenting hjalp.

Alt jeg gjorde og sa ble tatt i mot av et tomt blikk, samtidig som hun lente seg litt forover og så ut som hun nesten ville si noe. Munnen åpnet seg, og ut kom bare et sukk mens hun ristet på hodet.

Jeg pratet forsiktig, masserte henne litt på skuldrene og tørket vekk noen tårer fra kinnet. Jeg fikk noen få svar, og selv om timen var slutt for lenge siden, gjorde hun ingen tegn til å ville gå. Hun holdt seg nesten fast i stolen og jeg spurte: “Har du noe mer på hjertet før vi avslutte?”

Hun tok frem mobilen fra lommen og viste meg et bilde:

Og jeg kjente at av og til er ord helt unødvendig.

Innimellom er det de gode, lange og helt uprofesjonelle klemmene - fra et menneskehjerte til annet - som er den beste hjelpen.

Den klemmen er en av de lengste og beste jeg noen gang har gitt og fått.

Og den var livsviktig.

Av og til skal vi bry oss litt ekstra, bruke litt mer tid og bare være tilstede - som et menneske som lytter og forstår - uten nødvendigvis å skulle løse problemet. For det er ikke alle problemer som kan løses med en gang. Av og til holder det å si at smerten de føler i øyeblikket, ikke skal vare for alltid.

Tiden er en venn for de aller fleste, og ting endrer seg.

DU TRENGER IKKE Å

VÆRE UTDANNET TERAPEUT

FOR Å SE OM NOEN TRENGER EN KLEM.

Det er flere enn du tror…

Så se deg rundt, legg merke til de som kanskje trenger en ekstra god klem i dag. Jeg vet vi er begrenset av Corona - men finn en og gi ekstra mye til den ene. Ikke bare i dag, men hver dag. Det er handling din over tid som teller.

Og hvem trenger en klem?

Det er gjerne de som ikke tar så mye plass. De som prøver å være usynlige, de som ikke vil være en byrde, de som skammer seg, de som har sviktet seg selv eller noen andre, de som ikke møter blikket ditt, de som virker frustrerte, de som sliter med smerter, de som stille tar på seg for mye ansvar, de som føler seg underlegne, de som er er frustrerte, de som er redde for å ikke være bra nok og mange, mange flere.

Du ser det i blikket deres. Et stille rop om å bli sett og akseptert, og når du gjør noe med hva du ser - kan du redde liv. Det å være uprofesjonell er av og til det eneste riktige.

Om du klemmer litt mer på menneskene rundt deg, og tar ansvar for selv å be om en klem når du trenger det; får jeg mindre å gjøre på jobben.

Det er mitt ønske for denne høsten…

smerten blir mindre etterhvert

VÆR TILSTEDE OG KLEM MYE OG LENGE

Da klemmene ble farlige..

Alene

- og sammen i sorgen

I dag er det er 50 dager siden den 12.03.20.

Dagen da alt ble endret i Norge og vi måtte finne nye måter å leve på. Utfordrende og rare uker har det vært. Over natten mistet vi den travle hverdagen, og den trygge inntekten. Friheten til å reise hvor vi vil, med hvem vil vil, trene når vi vil, gå på konserter og kino, spise på restaurant og være sammen slik vi er vant til. Noen har ikke lenger en jobb å gå til, og andre har brått mistet tilgang til mennesker de elsker og føler på en avmakt. Vi trenger nærhet, men kan ikke lenger klemme.

Verden slik vi kjente den, er forsvunnet.

Hele verden har vært i sjokk og i sorg og vi reagerer forskjellig. Noen ble oppslukte av corona-nyheter, andre er redde og ville bare dette skal ta slutt, enkelte mente dette var feilslått strategi og noen snakker om konspirasjonsteorier. Men en ting er helt sikkert:

Menneskene er grunnleggende lei seg og ganske slitne nå. Og selv om det er lys i tunnelen, må vi tåle dette en stund til.

Det er naturlig å sørge når vi har mistet noe. Alle har mistet noe nå, og alle sørger vi samtidig, men på litt forskjellig måte. Intensiteten på sorgen er også avhengig av verdien på det vi har mistet.

I flere måneder har vi blitt bombardert med corona-nyheter og tragiske bilder fra Italia, Spania, London og New York. Ekspertene sier det vil vare lenge, at det vil komme nye smittebølger, og dette ikke er den siste pandemien. Dette usikre fremtids-fokuset tar oss vekk fra øyeblikket, og kan få oss ut av balanse. Det at fremtiden er såpass usikker, er med på å skape et kompliserende element.

Sorgen og tapet blir blandet med en dyp uro for hvordan dette skal gå videre.  

Vi vet at noe mer venter, men i og med at vi ikke hverken kan se fienden, forutsi når og hvor det vil slå til neste gang, eller forutsi alle konsekvensene, blir vi utrygge.

Dette er en global utrygghet; og aldri har så mange vært redd for den samme fienden, så lenge.

Uavhengig av land, kultur, inntekt, rase og religion går vi alle gjennom de samme fasene av uro og vemod, men det å vite litt om hva som skjer i disse fasene, kan kanskje hjelpe litt?

Alltid når vi har mistet noe, føler vi på en sorg - og den består av flere faser.

Det er det viktig å huske at disse sorg-fasene er dynamiske; de endrer seg mye og ofte. Fasene kan være lange eller korte, de kan repeteres, komme i bølger og i forskjellig rekkefølge. Og de må gjennomleves. 

Winston Churchill hadde et godt poeng…

Kjenner du deg igjen i noe av dette?

Det første fasen er fornektelse:  Dette skjer ikke. Det er ikke mulig. Det blir nok ikke så ille her. Det går bra med oss. De overdriver. Det er bare for å kontrollere oss. De finner sikkert ut av det. Jeg orker ikke så mange negative overskrifter. Vi skrur av nyhetene.

Så kommer ofte sinne:  Hvordan kan dere hindre oss i å dra til hytta? Skjønner dere ikke at jeg kommer til å gå konkurs? Tar dere ikke hensyn til mine behov? Hva skal jeg leve av fremover? Min situasjon er annerledes! Jeg vil bestemme dette selv. Ingen får overvåke meg!

Og forhandlingene begynner: Ok, så hvis jeg holder meg hjemme i 14 dager, da kan jeg vel ta en utepils på brygga etterpå? Hvis jeg gjør noe for dere, skal dere gjøre noe for meg.. Hvis jeg setter ned husleien, vil jeg jeg ha noe igjen for det. Hvis vi gjør dette nå, må vi kompenseres.

Så kommer tristheten sigende:  Vi vet ikke når dette tar slutt. Jeg ser ingen løsningen på det. Jeg vet ikke om jeg klarer mer ensomhet. Jeg savner hverdagen min slik den var. Jeg skulle ønske at vi kunne treffes og være normale igjen. Jeg trenger en klem, og er helt alene. Ingenting kommer til å bli som før. Hva kommer til å skje med verden? Hva med bryllupet til sommeren? Hva slags verden vokser barna mine opp i? Hvordan skal det gå med med utdannelsen min? Jeg klarer ikke mer usikkerhet nå.

Men på et punkt begynner vi å akseptere fakta og det er her løsningen finnes. Den indre dialogen endrer seg og kan bli til: Covid-19 er her og viruset kan ramme alle, også meg. Jeg må gjøre det jeg kan for å beskytte meg selv og andre. Jeg vil vaske hendene mer og bedre enn før. Jeg kjenner på uroen, men velger å gjøre det beste ut av dagen. Jeg vil finne en måte å få hjemmekontoret til å fungere på. Jeg kan venne meg til videokonferanser. Det går an å ha en fin ferie i Norge i år. Barna må være hjemme en stund til, og vi må alle bidra til at det skal gå bra. Jeg velger å håpe og tro at vi kommer oss gjennom dette også. Jeg kan bidra med noe selv om seg er hjemme.

Samtidig så er det et faktum at når vi endelig begynner å akseptere dette, er vi ofte slitne etter en berg og dalbane av følelser. Derfor vil ikke alle dager vil ikke være like bra. Livet og dagene varierer som været; sol og sommerfølelse en dag, og behov for vinterdekk den neste.

Og derfor må vi faktisk også akseptere, at vi noen dager ikke klarer å akseptere. Når du kommer til denne dype forståelsen av aksept, kommer du fortere i balanse igjen.

Så vær litt ekstra raus og tålmodig med deg selv og andre om dagen. Vi reagerer forskjellig. Noen klarer ikke å snakke om noe annet enn Covid-19, andre blir korte og sure, lite produktive, stille, redde eller avvisende. Vi har forskjellig bakgrunn og ulikt fokus. Aksepter det også, og husk “Sinnro bønnen” av Reinhold Niebuhr:

“Gi meg sinnro så jeg kan godta de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan, og forstand til å se forskjellen.”

Du kan allerede nå bestemme utfallet av denne perioden.

Pandemien kan får frem gode egenskaper i deg; du kan bli snillere og mer hensynsfull, du kan lære noe nytt om deg selv og du kan fortsette å påvirke verden på en positiv måte. Du kan få mere tid med dine barn, du kan bli bedre på video-konferanser. Du kan lese ferdig de bøkene som har samlet støv eller rydde i garasjen. Du kan gjøre det du drømte om at du hadde tid til, på 1 meters avstand.

Så pust godt ut, se på himmelen før du sovner og aksepter at dagen ble som den ble. Ikke hold deg selv fanget av vonde tanker og følelser. Den nye hverdagen blir det du gjør den til.

For uansett hvor isolert du sitter, er du fremdeles fri til å tenke det du vil. 

Den friheten håper jeg du tar godt vare på.  

tankene er frie

vær bevisst hva du tenker

I neste blogg (del 2) vil jeg gå mer innpå hva konkret du kan gjøre for å komme deg gjennom krevende og usikre perioder.

Hvordan skape en uforglemmelig samtale?

Snakk med hverandre

- FØR DET ER FOR SENT

Jeg vet ikke lenger hvor mange dødsleier jeg har sittet ved.

Jeg sluttet å telle da jeg passerte 20 stykker, og det er mange år siden. Av og til blir jeg spurt om det ikke er veldig vondt og vanskelig å leve så tett på sykdom og død, og svaret er ikke et enkelt ja eller nei.

Jeg er ydmyk over tilliten den syke og de pårørende viser meg når de inviterer meg inn i denne svært private fasen av livet. Det er både vondt og vakkert, skremmende og naturlig. Og selv om ingen av oss slipper unna, er det overraskende mange som nekter å forholde seg til døden.

Inntil den helt plutselig banker på. Da blir det ofte hastverk, indre kriser og et kaotisk følelsesliv.

“ Aldri var jeg så glad i livet, som da jeg fikk høre av legen det bare skulle vare i 5 måneder til. Jeg har aldri prioritert så riktig og hatt så mye kjærlighet i livet...”

— en tidligere klient som døde før han fylte 50 år

Heldigvis får jeg ofte jobbe i mange måneder med både den syke og de pårørende. Det er i denne tiden jeg kan gjøre en forskjell, for jeg er ganske god til å gjøre vanskelige spørsmål ufarlige.

Jeg er ikke redd for å snakke om døden eller alt som følger med den, og jeg vil så gjerne inspirere deg som har noen kjære som er syke eller bare gamle - til å lese videre og ta til deg noen tips om hvordan livet må leves, mens vi har det…

En måte å leve godt på, er å være etterpåklok, på forhånd. Gjør det du kan i dag, som du kanskje ikke kan gjøre i morgen. Når de vil elsker ikke lenger er blant oss, må vi også kunne leve videre, på en god måte.

Om du er er av de som har foreldre, besteforeldre, en spesiell tante eller onkel eller noen andre som av en eller annen grunn begynner å nærmer seg slutten på livet - har jeg et praktisk tips:

Ta deg tid til noen gode samtaler før det er for sent, og spør om gjerne om dette som jeg har listet opp under. Dette er noe av det jeg har hørt hundrevis av mennesker si de ønsket å vite mer om. Men, ofte er det for sent når de innser dette.

Jeg håper dette kan inspirere til en god prat med dine kjære, og vit at den tiden du setter av til å lytte til den gamle eller syke, er en gave til dere begge. Du gir tid og interesse, den andre får din tid og oppmerksomhet, og begges hjerter blir litt fullere.

For minnet du skaper, dør aldri.

ÅPNE HJERTET

- før du må slippe taket

GODE SPØRSMÅL SOM KAN STARTE EN FIN OG DYP SAMTALE

• Om du var på min alder, og kunne gitt et råd til deg selv - hva skulle det vært?

• Hva var det du drømte om, som du gjerne skulle gått tilbake i tid og gjort nå?

• Fortell litt om oppveksten din, hvordan var det å vokse opp med dine foreldre?

• Hva tror du dine foreldre drømte om, da du var liten?

• Hvordan var livet på den tiden, hva var hardt og hva var lettere enn nå om dagen?

• Ble du ofte forelsket? Og hvorfor valgte du akkurat den personen du endte opp med?

• Hva er noe av det du har bak deg, du er stolt over å ha gjennomlevd?

• Er det noe du har klart, som du ikke trodde du skulle klare, om du visste hvor tøft det ville bli?

• Hva er noen av det viktigste livet lærte deg?

• Er det noe du ønsker du hadde visst for 20 år siden - som du vet nå?

• Hva fikk hjerte ditt til å smile da du var ung? Hva med nå?

• Hvordan synes du selv at livet ditt ble?

• Hva er noe av det flaueste du har gjort?

• Hva med gode latterkuler, husker du noen av dem?

• Hvis du kunne valgt en alder, og stanset tiden, hvilken alder ville det vært?

• Er det noe du angrer på at du gjorde, eller ikke gjorde?

• Hva er du aller mest stolt av? Hva får hjertet ditt til å smile?

• Hva tenker du om verden slik den har blitt? Hva er det viktig å bevare fra din tid?

• Hvordan trodde du at livet skulle bli - og hvordan ble det?

• Hva er noen av dine beste minner, om meg?

• Hva har du lyst å lære meg / fortelle meg - som jeg trenger å forstå?

• Er det noe du ønsker jeg videreføre - fra deg?

Bruk disse spørsmålene som et utgangspunkt, ikke en fasit.

Dette skal ikke være et forhør, kun en ramme du kan bruke! En god samtale er også en fin måte å skape nærhet på, når vi i perioder ikke kan være nære, rent fysisk. Bruk telefonen, videochat eller kanskje til og med et håndskrevet brev eller et kort du lager.

Av og til blir ord overflødige, og vi kan bruke andre måter, som å se på månen samtidig, være stille sammen, se i album sammen eller lytte til en sang sammen som gir gode minner. Eller la oss berøre av James Blunts tårer når han sier adjø til sin døende far i denne videoen Hjerteskjærende og rått om livet og døden. For de går hånd i hånd.

Om det kognitive har sviktet, eller om følelsene tar overhånd, er en lang og god klem alt som skal til. Jeg vet det ikke er så lett for alle i disse dager, men kanskje kan savnet av klemmene minne oss om kjærligheten til hverandre? En dag er det mulig å klemme igjen.

Bare bruk tid sammen, mens dere ennå har det.

Bruk den muligheten godt!

En ekte HJERTEKLEM

- trenger ikke ord

Og aller viktigst:

Ikke la det du akkurat har lest bare bli en tanke - som forsvinner.  En dag kan du ikke lenger gjøre det du har mulighet til i dag. Bestem deg nå, hvem du vil bruke litt tid på?

Sett opp en dato, før du fortsetter med ditt vanlige liv.

Ord uten handling, er lite verdt…

Lær å takle negative kommentarer

Å peke på hverandre

- kommer det aldri noe godt ut av

Det vil alltid være noen mennesker som misliker det du gjør, det du står for eller det du faktisk får til. Vi lever tross alt i et land der Janteloven har dype røtter. Det er mulig å håpe på, og jobbe for en holdningsendring, men det tar tid, og inntil da tenker jeg det er viktig å holde fokus på hva du kan gjøre, fremfor å håpe og vente på at andre skal endre seg - så du får det bedre..

Hvordan kan du beskytte deg mot andre menneskers kritikk og negative kommentarer?

Det er DITT ANSVAR å sette grenser selv

FOLK LÆRER HVORDAN DE KAN VÆRE MOT DEG - AVHENGIG AV DIN RESPONS

For det første er det lurt å husk at det andre sier handler om dem, ikke om deg. Det de sier kommer fra dem, og dette er deres virkelighet, ikke hele sannheten. Så begynn med å trekke pusten, kom deg litt vekk fra situasjonen og ikke ta det personlig.

Fra dette perspektivet - kan du tenke: “Hva er det han/hun forsøker å oppnå ved å si dette?” For det er alltid en positiv intensjon bak enhver handling, men den er ofte mer egoistisk enn altruistisk. La meg gi noen eksempler:

En som tuter og viser deg fingeren i trafikken føler seg nok bedre når han får ut litt damp og får vist deg hva han mener og kjøringen din, en som føler seg underlegen på jobben vil ofte poengtere dine feil for selv å føle seg litt bedre/større selv, en mor som får migrene får kanskje også roligere barn akkurat den dagen, en alkoholiker tyr til flasken for å få en pause fra virkeligheten og smerten, en som slår barna sine kan forklare at det var bare for at de skulle oppføre seg og ikke havne i trøbbel, og en kvinne som snur ryggen til mannen sin om kvelden gjør det kanskje fordi han såret henne på dagtid og hun synes det er rettferdig at han også får det vondt.

Sannheten er subjektiv og derfor er det viktig med litt objektiv refleksjon.

Vi har alle grunner til å gjøre det vi gjør, og kanskje har også du gjort ting som har såret andre? Sagt eller gjort noe du ønsker var ugjort like etterpå? Jeg tviler på du mente å skade.

Og om du gjorde det, hadde du sikkert laget en god grunn til å gjøre det. For vi legitimerer alltid egen adferd, inntil vi ser hva vi egentlig driver med. Som alltid handler dette om bevisstgjøring!

HUSK

ANDRES DÅRLIGE ADFERD HANDLER IKKE OM DEG,

MEN OM DEM OG DERES MANGLENDE EVNE TIL Å TAKLE LIVET I ØYEBLIKKET

Så isteden for å håpe at andre skal endre seg, begynne å ta hensyn til deg eller forstå andres negative perspektiv, vil jeg oppfordre deg til å ta kontroll og ta tilbake makten du har gitt fra deg.

Det er ingen som kan få deg til å føle deg dårlig, med mindre du tar imot det de sier som en sannhet. Konstruktiv kritikk er noe helt annet enn vonde ord og kritikk, og da bruker vi andre teknikker som å lytte og kommunisere godt og evt. punkt 7 under.

Om du lærer bort dette til dine barn, vil de aldri bli et mobbeoffer

Hvordan svare en som kritiserer deg?

Hvis noen vil gi deg noe du ikke ønsker å ha i livet ditt, er det DITT ANSVAR å ikke ta imot det, og under følger en liste jeg anbefaler deg å teste ut. Som jeg alltid sier, ikke tro på min ord - men test ut selv, vær nysgjerrig og lek & lær underveis! Her er forslag til hva du kan svare for å stoppe dem:

1. Takk for du informerer meg om dette. Nå vet jeg hva du mener.

   • Slik vil du heve deg høyt over det som sies, og pass på å si det med vennlighet - samtidig som du puster og sier stille til deg selv; “ og dette handler ikke om meg”.

2. Beklager, jeg hørte ikke hva du sa. Kan du gjenta det?

   • Dette er effektivt når temperaturen er litt høy, for det er ikke like lett å gjenta en fornærmelse to ganger. Husk alltid å være vennlig og undrende når du spør. Mest sannsynlig vil ordlyden være litt annerledes gang nr 2, og kan hende du får en unnskydning. Hvis du får det samme igjen, gå videre til pkt 1.

3. Hva er grunnen til at du sier dette, prøver du å såre meg?

   • Av og til så spyr folk ut ord som ikke egentlig er ment å skade, men som gjøre det uansett. Gamle historier kan blander seg inn i øyeblikket og de vet ikke alltid hva se sier. Gi dem feedback og spør om intensjonen deres, og vær kort og konsis. Det holder at en er emosjonell, så ditanser deg og lytt til hva som sies.

4. Hva tenker du at jeg skal gjøre med denne informasjon?

   • Her vil du saklig poengtere at det ikke kommer noe godt ut av dette, og få dem til tenke mer på egen adferd enn på din reaksjon. Fungerer veldig bra i en opphetet jobb-konflikt og når du vil ha mer spesifikk informasjon ut av dem. Du blir analystisk og løsningsorienert og det kan faktisk åpne for en bedre dialog.

5. Kan du si dette på en litt annen måte?

   • Her kan du åpne litt forsiktig for at ordbruken kanskje skal endres, og du vil også her få dem til å tenke seg litt om. Du viser også litt interesse for hva de sier, og alle liker å bli lyttet til og temperaturen går ned. Om de samme ordene kommer igjen, bruk pkt 3.

6. Ja, det er mange måter å se verden på..

   • Her vil du gå foran og si at dere kan være enige i å være uenige, og så kan du forlate stedet og ballen blir liggende død. Det er ikke lett å krangle med som ikke ikke svarer. Husk bare på å aldri bruke sarkasme eller sinne når du sier dette - forhold deg

7. Til slutt kan du ta ansvar for din egen tilstand. Prøv følgende oppskrift om det er viktig å bli forstått eller sett, f.eks. hos familiemedlemmer som du må forsette å forholde deg til.

   Følg denne oppskriften når du vil unngå at den andre skal følge seg angrepet og fortell fakta på en ikke emosjonell måte. Dette er den beste måten å få andre til å lytte til deg. Om de bryr seg nok; vil de lytte - og om de ikke tar hensyn, gi slipp og gå videre. Du fortjener å bli hørt!

   Når du X - føler jeg Y - og det gjør at jeg Z. Er det det du vil?

   Og det kan for eksempel høres slik ut:

   “Når du kjefter på meg foran andre - føler jeg meg liten og tråkket på - og det gjør at jeg begynner å trekke meg mer og mer unna deg. Er det det du vil?”

Ta på noen nye briller og se verden endre seg

Og da er det bare å teste ut det du har lest og lær av responsen du får. Bruk det som føles riktig for deg, og husk at noen av disse svarene kan virke både forvirrende og konfronterende for mottageren, spesielt om de er veldig forskjellig fra dine vanlige svar.

Prøv deg frem og la aldri andres kritikk av deg bety noe for hva du synes om deg selv. Velg hva du vil ta til deg og sammenlikne deg bare med deg selv.

Om kritikken er berettiget og de klarer å sette ord på dette, vil du ha lært noe nytt om deg selv. Er det kun kritikk uten hold i virkeligheten, har du tatt kontroll og satt en stopper for det.

I begge tilfellene vinner du :)

Lykke til!

“If you dont like something; just take away it’s power:

YOUR ATTENTION
”