FRA METEROLOGI TIL PSYKOLOGI
I Norge snakker vi mye om været. Det får store overskrifter i avisene, det er et tema rundt lunsjbordet på jobben og en åpningsreplikk når du møter nye mennesker. Følelser derimot, er det ikke alltid like lett å snakke om.
Å snakke høyt om følelser er uvant, ukjent og litt utrygt for mange, og i det ukjente ligger det også mye vekstpotensiale. Så i dag har jeg lyst til å kombinere to vitenskaper og en dose kreativitet - så kanskje følelser blir like lett å forholde seg til, som vind og vær?
På kontoret får jeg høre om hva som foregår når lysene slukkes og søvnen uteblir. Vi snakker om brustne drømmer og håpløshet, om en aktiv indre sabotører, og jeg ser arrene på kroppen som forteller om dager da smerten ble så stor, at et barberblad ble deres beste venn…
Og alle har disse menneskene noe til felles: Smerten, avmakten eller uroen de opplevde, ble større og mer skremmende fordi de trodde den aldri ville ta slutt. De så ingen vei ut av mørket, de følte seg alle alene og de valgte å tro på de tankene de hadde der og da.
Men hva hvis vi kunne forholde oss til tanker og følelser slik vi betrakter været?
Været forandrer seg hele tiden, og vi tolererer til og med at værmeldingene ikke alltid stemmer. Vi forholder oss til dagens vær; kler oss litt ekstra når det blåser kald nordavind, finner frem paraplyen når det regner, eller søker ly når stormen kommer.
Vi kryper sammen foran peisen på sure høstkvelder og tåler den lange mørketiden her nord, fordi vi vet at den ikke varer, for alltid. Vi har et håp om at det blir bedre, og vi har gode mestrings-strategier for å takle det været vi opplever i øyeblikket.
Så hva om vi kunne koble oss på den emosjonelle meteorologen? Hun som kan rapportere været i øyeblikket, og gi en liten værprognose. Hva om hun fortalte at din egen emosjonelle og mentale tilstand bare er som som et værsystem som kommer og går. Og tenk om du med sikkerhet visste at endringen skjer helt av seg selv, uten at du behøver gjøre noe. Hva hadde det gjort med deg?
La meg gi deg et personlig eksempel: Forleden kveld var det et kraftig lavtrykk og mye tåke i mitt sinn. Jeg følte meg ganske desillusjonert over å vite så mye om så mange menneskers mørke, og konkluderte med at: “Bak fasaden har egentlig ingen det bra”.
Noe lignende hadde jeg tenkt før; at alle har sitt å stri med, og at det er sjelden Facebook forteller sannheten. I den konteksten plaget det meg ikke så mye som det gjorde forleden kveld. Men heldigvis har jeg lært meg at de tankene og følelsene jeg får når jeg vandrer i tåkeheimen, ikke er til å stole på. De blir sterkt preget av den håpløsheten jeg i øyeblikket føler, og det er langt fra hele sannheten.
Det er lett å gå seg vill når det indre kompasset blir preget av uro, og hjelpeløsheten over ikke å finne veien ut kan føles skremmende. Men, istedenfor å prøve å finne ut hvorfor menneskeheten var så grunnleggende ulykkelige (som ville vært mitt neste kognitive krumspring) så luftet jeg den tunge tanken til en som står meg nær. Jeg informerte han, uten å gjøre noe mer ut av det.
Jeg aksepterte tanken som en tung tanke, og hadde full tillit til at tåken ville lette, selv om jeg ikke hadde tilgang til en værmelding. Jeg visste av erfaring av været og følelser er i konstant endring.
Av og til varer lavtrykket lenge, av og til kommer det brått, og av og til kommer det som et regnskyll som etterfølges av en vakker regnbue. Det eneste vi vet, er at det går over, det endres over tid.
Og av og til er tanken om endring viktig å holde i, for å
holde ut.
Hadde jeg blitt i den desillusjonerte tankerekken og tunge følelsen som kom over meg forleden kveld, hadde jeg ikke kunnet jobbe som terapeut. Og sett i etterpåklokskapens lys var det nok mange faktorer som gjorde at ting jeg ellers kan konstatere som fakta, ble så veldig overveldende. Men selv det; hvorfor lavtrykket kom, er heller ikke viktig.
Jeg bare registrerer at det kom og passerte helt av seg selv…
Og allerede dagen etter, skinte solen både i meg og gjennom meg, og jeg er ganske sikker på at mitt høytrykk varmet opp noens hjerter og fikk noen frø til å spire i dypet. Jeg så det i øynene på de jeg jobbet med, og jeg hørte den trillende barnelatteren fra et alvorlig sykt barn og ble minnet om at: De som har det tøft - kan også ha gode øyeblikk.
VI MÅ BESTEMME OSS
FOR HVA VI VIL
FOKUSERE PÅ
DET ER ET VALG
Så her er en ide som du kanskje kan ha glede av:
Istedenfor å spørre “Hvordan har du det?” og få et intetsigende “Jeg har det bra” tilbake (som faktisk ofte ikke stemmer) - hva om vi begynte å være nysgjerrige på det indre været i oss selv og andre?
Da kunne vi selv ta ansvar for å si i fra til våre omgivelser når det er lavtrykk eller storm på gang, når vi er innesnødd eller bare surrer forvirret rundt i et tåkehav.. Og tenk så flotte svar vi kan få på spørsmål om været! Du kan til og med være helt ærlig uten å si for mye, og du får ganske sikkert støtte i at noen værtyper er tøffe, eller du kan inspirere andre med dine høytrykk:
Tenk så mye morsommere og bedre det blir når du forteller om det indre været?
“Jeg gIkk meg vill i tåkehavet forrige uke - så ligger litt etter skjema nå...
Det er mye motvind om dagen, så jeg må finne en annen vei gjennom dette
Her er det sol og regn annenhver dag - og det blir sikkert en fin avling til slutt
Det har vært lavtrykk lenge, men nå har endelig høytrykket stabilisert seg
Jeg så regnbuen i dag tidlig, og klarte derfor å sette pris på regnet….
”
Når du setter slike ord på følelsen, endrer den også form og de vonde opplevelsene mister litt av styrken sin. For alle vet at det dårlige været passerer, og det er bedre å si at:
“Været er ganske grått og trist i dag” fremfor å si: “Jeg er deprimert.”
Vi tåler mye vær
- OFTE MER ENN VI TROR ER MULIG -
Og når det står på som verst, får vi heller kle oss etter været, men også huske at vi mennesker er født både vanntette og vindtette.
Men, ser du noen med gråvær i hode og hjerte, ikke forvent for mye av dem, og ta heller ikke ta deres ord for en sannhet. Ikke prøv så hardt å muntre dem opp. De er bare midt i et lavtrykk, som vil passere om en stund. Minn dem heller på at det går over og tenn et lys for dem, om natten deres blir lang og kald.
For selv om det indre været kan være krevende i perioder, så går det over når vi skjønner at vi er MER enn det vi føler og tenker til enhver tid.
DU er faktisk den som tenker tankene som leder til følelser som leder til handling. Og du kan velge hva du vil tenke om den tanken du tenker. Du kan velge å se på den som et værsystem som passerer, slik skyene på himmelen hele tiden er i bevegelse.
Været blir ikke noe bedre fordi du forbanner det, eller kanskje synes det er urettferdig med regn i ferien.
Det er bare et værsystem, som kommer og går.
Vi tåler alle noen regnværsdager, litt motvind og våt snø eller intense hetebølger, og vi lager ikke så mye drama ut av det. Men, av og til slår to lavtrykk seg sammen og skaper både torden og lyn, storflom og orkaner som gjør av livet en period handler om å overleve.
Etter en slik periode må det et oppryddigarbeide til, og det kan ta både tid og energi. Men vi overlever, vi rydder opp og plutselig en dagen skinner solen igjen. Helt av seg selv.
Så nok en gang: Hvordan er været i deg i dag?
Kjenn etter og kos deg over solskinnsdagene, del dem med andre og ikke ta deg selv og din opplevelse så seriøst når været er dårlig. Det går bra. det går over og nytt vær venter!
Kle deg etter forholdene og ha en riktig god høst!
