I jobben min møter jeg av og til noen alvorlig syke mennesker, og disse møtene er både de beste og de verste. For det er tøft å stå sammen med en som får dårlige nyheter etter en PET-scan, eller se mennesker jeg har jobbet med over lang tid, svinne hen og dø. Samtidig er gleden så stor når vi kan juble sammen over vellykket behandling, bli begeistret over nok en soloppgang og ha dype samtaler om hvordan det er å ha ett ben i grave, når det fremdeles er så mye liv igjen å leve.
Jeg lærer mye om livet når jeg går ved siden av døden.
Rett før jul var jeg hjemme hos en familie, som sannsynligvis fikk sin siste jul sammen. Far i huset er alvorlig syk på 4 året, og er allerede på overtid. Men istedenfor tungsinn, klaging eller prat om at livet er urettferdig, klarer denne herlige gjengen å skape håp, latter og de har en ukuelig tro på at gode minner skaper gode øyeblikk.
Et minnerikt liv
De har smilende familiebilder på alle bord, mat og drikke i overflod til de som kommer på besøk, og hver kveld ser de en morsom film sammen, eller ler og gråter av flimrende super 8 filmer. Lyden av puste-maskinen, morfinpumpen, alle ledningene og den intravenøse næringen, og ikke minst alle de palliative pleierne som kommer og går - legger ingen demper på stemningen.
Sengen hans er plassert midt i stuen, med utsikt til det rareste juletreet jeg har sett. Vakkert er det ikke; langt, puslete, med ujevne grener og tynt i toppen; men det er nøye plukket ut fra skogen.
De konkludert med at treet liknet på far i huset, og at både han og treet skapte latter, og som moren sa med et stort smil;
“Her i huset er vi ekte, rare og uperfekte folk med tilsvarende juletrær”
Et helt unikt juletre og en viktig hensikt
- DU ER BRA NOK SOM DU ER
Opp gjennom årene, har vi hatt mange fine samtaler om å leve godt med døden i livet, og vi har delt både tårer og latterkramper sammen. Sist gang ble jeg mest rørt og ydmyk, for familien hadde blitt inspirert av en av mine juletradisjoner og gjort den ennå bedre!
Jeg må bare innrømme det, jeg er litt i overkant glad i julen, som for meg representerer kjærlighet og omtanke for andre. For å markere dette, har jeg hvert eneste år hengt opp store og små hjemmelagde røde hjerter i vinduet, og alle jeg er glad i er representert med et eget hjerte.
Dessverre er de fleste i min nære familie borte for mange år siden, men disse hjertene henger jeg opp først, og minnes dem i stille takknemlighet med blanke øyne.
Så vender jeg blikket tilbake til nåtiden, for jeg er heldig og kjenner mange flotte, varme mennesker og nye dukker stadig opp. Hvert år må jeg derfor klippe ut flere hjerter, til de som har berørt mitt hjerte i løpet av året som gikk. Hver gang jeg klipper et nytt hjerte, vet jeg at jeg har levd i pakt med en av mine grunnverdier:
Å gjøre verden litt bedre, gjennom å være tilstede; hjerte til hjerte og skape håp og lys i en mørk tid.
Men for å klare å berøre andre, må jeg selv tørre å bli berørt. Jo mer jeg har turt å bli berørt og jobbet for å berøre andre, desto flere hjerter blir det å klippe - og det er min målestokk på om året har vært bra. I år klippet jeg 23 nye, og hjertet mitt smilte :)
Hvordan blir et år godt, for deg?
Men tilbake til den herlige gjengen: De ble inspirert av min hjerte-tradisjon, og tok det litt videre.
For i tillegg til å klippe ut og henge opp hjerter for alle de menneskene de var glad i, skrev de også navn på hjertene, tok bilde og sende dette med en varm hilsen til hjertets eier!
Responsen var overveldende god, og ofte fikk mottakeren meldingen akkurat når han eller hun trengte det mest. Desember kan være tung for mange, selv om de smiler på Facebook og Insta...
Alle klippet hjerter og skrev på navn
OG VISTE DET FREM ETTERPÅ
Jeg fikk selv en melding med hjerte-bilde med mitt navn forleden dag, og i refleksjonen i vinduet så jeg også en lang, tynn mann som laget et hjerte med sine fingre. Det var vondt og vakkert, men mest av alt ble jeg fylt av takknemlighet for å ha betydd noe for noen, og kjente en dyp glede over å ha inspirert til en mer kjærlig og raus verden.
For en slik hjerte-melding er kjærlighet i praksis og jeg fikk lyst til å gjøre det samme med mine hjerter. Det vil bli en veldig stor jobb for jeg er glad i mange, og kanskje får du en melding av meg neste år? Enkelte ting er det verdt å ta seg tid til i desember, og omtanke er høyt på listen min.
Inntil da, håper jeg at du som henger som et hjerte på vinduet mitt
- kjenner det allerede, i ditt eget hjerte.
Stor og varm klem til deg fra meg